Tokyo Drift litter!
8. juli så fikk Bris og Solo valpene sine. Dette var ikke en enkel fødsel og det endte opp med at bare en av tre var i livet. Alle valpene kom feil vei, noe som er ganske vanlig for hunder, men det kan føre til komplikasjoner og det er første gangen vi opplever det. Hun brukte lang tid på å få ut første valp, men fikk den til slutt ut og det var en liten tricolor tispe. Hun var litt slapp med det første, men etter få minutter så hadde hun sitt første måltid. Bris vekslet mellom å sove og ha rier etter første valpen var ute. Hun brukte nok en gang ganske lang tid, men vi har opplevd å bruke like lang tid før og fått levende valper. Denne gangen så var valpen vi tok imot død, den hadde sannsynligvis ikke vært død så lenge så vi prøvde å gjennopplive den uten hell. Valpen var en god del større enn den første valpen og vi tror det var med på å gjøre det vanskelig for henne å få den ut. I tillegg hadde fostersekken gått hull på i prosessen, så den var litt tørr også, noe som igjen gjør det vanskelig å komme ut. Etter denne valpen så tok det igjen ganske lang tid, men vi vet at med siste valp så tar det gjerne lengre tid, og vi har bare hatt gode erfaringer med å ta imot siste valp noen timer senere.
Bris var i veldig god form hele veien, hun vekslet nok en gang mellom å sove og ha aktive rier. Etterhvert innså vi at dette tok for lang tid, så vi dro til vetrienæren, og det endte opp med vanlig fødsel, men valpen var dessverre død og hadde nok vært det en stund. Denne valpen var dobbelt så stor som den første, så det var ikke rart hun har slitt med å få den ut. Det kan også ha vært tilfelle at den siste har vært død en stund før fødselen, og at den da har påvirket og gitt for svake rier. Helt sikker blir vi aldri, men vetrienæren kunne også se for seg at dette var tilfelle. Vi var helt knuste etter denne opplevelsen, både fordi vi hadde forberedt oss på tre og fikk bare en, men også fordi jeg vil alltid tenke på at jeg kunne dratt tidligere til veterinæren. Jeg hadde nylig tatt imot Alfa sine, og hun brukte også lang tid på å få ut den siste, men den var full av liv så jeg hadde det friskt i minne når jeg skulle ta imot kullet til Bris.
Nå vet jeg framover at spesielt med sheltiene skal jeg ha lavere terskel for å dra til vetrienæren. Det endte opp med vanlig fødsel og det ble ikke noe mer dramatisk enn det, men det var betryggende å få ut den siste valpen hos vetrienæren og selv om jeg også hjelper de ut hvis de sitter litt fast, så er jo vetrienæren flinkere på å hjelpe de ut. Vi var også hos en veterinær som både er oppdretter selv, og som jobber med både store og små dyr, så hun har vært med på mange fødsler. Vi vil aldri vite om valpene ville overlevd om jeg dro etter den første valpen til vetrienæren, men jeg vil alltid tenke den tanken. Etter et døgn klarte jeg å virkelig finne gleden i den fantastiske lille tispen vi fikk. Jeg er også glad det gikk bra med Bris under en så vanskelig fødsel. Hun er den jeg har vært aller mest stolt av fordi hun har kjempet så på. Hun skrek under de værste riene og når valpene kom ut, men utenom det så virket hun til å ha masse energi selv om vi slet med å få i henne mat det siste døgnet før fødselen. Hun virket aldri sliten og var rett og slett bare helt fantastisk, og det var jo også grunnen for at vi ikke dro så tidlig inn til vetrienæren. Jeg var aldri bekymret for Bris siden hun virket til å være i så god og fin form hele tiden. Hun er en svært flink mor også og valpen har lagt på seg hele tiden. Valpen er ivrig i valpekassa og kryper en god del rundt allerede. Så vi tror hun vil komme seg tidlig på beina da hun iallefall er ivrig i forsøkene sine allerede.
Kullet er oppkalt etter den tredje filmen som kom fra The Fast and The Furious universet og som heter Tokyo Drift, og det var ingen tvil om hvilken bil hun skulle få navnet sitt fra:
Star of Evaras Fastback